|
SAMHAIN 31.okt
Heksenes år begynner på denne store sabbaten.
Samhain er et gammelt keltisk ord som betyr "slutten på sommeren",
Og opprinnelsen til festivalen ligger langt tilbake i hedensk tid,
da overgangen til døden ble holdt høyt i ære.
For å vise sin respekt bygde mennesker alter og stablet hauger av epler som takkoffer.
Epler ble ansett som udødelighetens.
Samhein er den kvelden der sløret mellom den synlige og den usynlige
Verden er på sitt tynneste. De dødes sjeler kunne vandre fritt, og det kunne også
alle slags underjordiske. Den vakre samhainsermonien ble, som så mange
andre hedensk festdager, overtatt den kristne kirken.
De gjorde første november til allehelgensdag.
Det fikk ingen betydning for den gamle skikken med å feire allehelgensaften på tradisjonelt vis, så kirken fjærnet etter hvert allehelgensdagen fra kalenderen sin.
Den kom først tilbake på 1920-tallet, da alle trodde at allehelgensaftens røtter som
en feiring av de døde var glemt.
VINTERSOLVERV 21. DES.
Solen står på sitt laveste punkt, dette er årets korteste dag.
Gudinnen føder i denne natt sin sønn, Solbarnett, som skal bringe lyset og
varmen tilbake og ved Beltane, gjøre den gjenoppreiste Gudinnen fruktbar på ny.
Julen er således håpets og gledens fest,
hvor vi feirer at mørketiden nå har kommet til sitt vendepunkt.
Alteret er gjerne dekorert med eviggrønne kvister, sol symbol,
og juletre (en eldgammel hedesk skikk for å hylle Gudinnen, livets tre).
Tradisjonen med å ta eviggrønne kristtorn av eføy inn i huset om
vinteren hyller de maskuline og feminine elementene. Mannen er den piggete kristtorn med dens seksuelt ladede røde bær, mens kvinnen er eføy, som slynger seg rundt og føyer seg.
Sammen fungerer de som en påminnelse om at naturen aldri dør,
men venter på å bli gjenfødt om våren.
Julefestivalen var så mektig at den kristne kirke adopterte den 24.og 25.desember
til sin egen fødselsfeiring. Det var også datoen for festlighter til ære for solguden Sol.
IMBOLC 1.feb.
Denne festivalen / sabbaten markerer begynnelsen på en ny livssyklus.
Imbolc er også kjent som kyndelsmesse, eller Lysfestivalen.
Imbolc er en tid for å feire Gudinnens tilbakekomst fra
underverdenen, så denne dagen er spesielt hellig for kvinner.
Imbolc ritualet begynner med at vi appellerer til Mørkets Herre om å la Henne komme tilbake til det Jordiske. Jorden er fortsatt i vinterens grep, men det er nå tydelig
at lyset og varmen er på vei.
Ritualet er i hovedsak en hyllest til den gjenreiste Gudinnen og en bønn til Henne om at hun må bringe livets fruktbarhet tilbake.
Imbolc er tradisjonelt den dagen som en ny heks blir innviet iden gamle skikken.
Etter en seremoni der Gudinnens makt og beskyttelse blir påkalt og heksen blir symbolsk gjenfødt, får hun honning for å kunne "smake Gudinnens søte frukter".
VÅRJEVNDØGN 20 MARS
Lys og mørk er på ny i balanse, men nå er lyset stigende.
Denne festivalen/sabbaten er også kjent som Eostre, til ære for den angelsaksiske vår gudinnen. Eostre ble seremonielt påkalt denne dagen, denne sabbaten står også i Artemis`navn.
Vårjevndøgn er tiden for fornyelse, for nye begynnelser og for handling.
Tid for å kvitte gamle, utbrukte selvbilde og ønske de nye velkommen.
Tid for dristig magi og forandring. Guden og Gudinnen er begge unge og jomfruelige, uavhengige og alene. Guden er den Unge Gud, dyrisk, kåt og fri; dyrenes Hornete Gud, Kemunnos. Gudinnen er den stigende Måne, langsomt oppfyllende sin skjønnhets fylde. Han søker henne, men hun er jaktgudinnen Artemis med sine hunder, hun som menn søker, men allikevel frykter.
Hva vil hun bringe dem: Livet? El1er Døden?
Vårjevndøgn er også tiden da vi bringer blomsterpotter med jord inn i ritualet, og sår blomster
og urter som skal plantes ut etter Beltane.
Mange hekser velger å plassere alterene sine i østvendt retning denne dagen,
det er der lyset og varmen fra soloppgangen kommer fra.
Alteret er dekorert med de tidligste vårblomstene og med kvister hvor løvet er i ferd med å springe ut.
BELTANE 30.april natt til 1.mai
Beltane er også kjent som mai kveld, som var da kveget ble drevet ut på
sommerbeite og store fester ble holdt for å markere at sommeren begynte.
Ordet Beltane kommer av Ble, den keltiske himmel guden, og det
Walisiske tan, som betyr "ild". Opprinnelig ble dagen feiret med en forening av Hjorteherren og mai dronningen. De ble tildelt sine roller ved fødselen.
Deres forening gjorde landet fruktbart I de kommende sommermånedene,
Og de ble høyt æret fordi de ble regnet som legemliggjørelse av Guden og Gudinnen.
I wicca er det natten da Gudinnen elsker med den Hornete fruktbarhetsguden Kernunnos og blir gravid.
Denne første mai natten ønsker heksene derfor våren fruktbarheten og spirende liv velkommen med en bål fest, for å markere overgangen fra jakttid til såtid.
Maistangen pyntes med røde bånd som symboliserer mannens potens og kvinnens fruktbarhet, og med hvite blomster og gyvel på toppen som symbol på Gudinnens blod og melk.
Mai natt alteret kan pyntes med ny utsprungene hagetorn kvister, tidlig vår løv og vårblomster.
Mai bålene tennes på fjelltopper og ved strender I denne natten, og festen bør holdes i gang til solen står opp, som en vilter og levende gledens og kåthetens fest.
SOMMERSOLVERV 21 JUNI
Feiringen av Midtsommer markerer høydepunktet for årets fruktbarhet.
Guden befruktet Gudinnen ved Beltane, og Hun er nå høygravid med Livets gaver.
Nå krever Hun at Han skal bidra til å ivareta dette nye liv og sikre dets trygghet, ikke bare som far og gemal, men også som konge ved Hennes side.
Opprinnelig danset man i mange kulturer også rundt fruktbarhets- og fallossymbolet, hos oss kjent som Maistangen, denne natten.
I gammel tradisjon er også Midtsommer den natten da elskende inngår forlovelser og ekteskap, eller handfestelse, som vi gjærne kaller det.
Midtsommer er både en ildfest og en vannfest, ettersom ilden symboliserer Guden og vannet Gudinnen. Men det er også i høyeste grad en Sol-fest, med tradisjoner tilbake sa langt vi kan skue. Vår egen St. Hans tradisjon, kun en kristen forflytting av Sol-festen, har beholdt både ild-vann aspektet (bål ved stranden og på øyer og skjrær) og tiljublingen av fruktbarhet og livsglede.
LAMMAS 31 juli/1 august
Lammas eller Lughnashad er en av de fire store sabbatene I Wicca.
Den feires normalt 31.juli eller 1.august.
Lughnashad betyr, Lughs fest' , og Lugh er den gamle keltiske Solguden.
Lammas er avledet fra 'Loaf Mass' eller 'brød-messe'.
De fire store sabbatene markerer alle en arstids overgang.
Ved Lammas er kornet klart til a høstes,
og mytene og ritualene ofres Kornkongen slik også komet blir skåret. Men i det modne kornet som skjæres, ligger alle frøene til neste høsts avling klare,
og livets evig skiftende spiraldans gjennom liv og død og liv manifesteres.
I keltisk mytologi symboliseres å gjemme sommerhalvårets Gud ved Eikekongen,
og vinterhalvårets Gud ved Kristtorn- kongen, den eviggrønne.
Gudinnen er på dette tidspunkt fruktsommelig og venter på å føde til Jul.
Ved Lammas fremsår hun med sigden i hånden og ofrer sin elskede gemal{Hun slår kornet med sigden)
for at folket skal få sitt brød og for å sikre neste års kornhøst. Men det hun gir er Livets Brød, og Kongen er heller ikke død.
Han hviler derpå i jordens indre, for a å bli født på ny til Jul, og for så igjen å bli forent i hellig favntak med sin elskede Gudinne.
Pynt gjerne alteret med gul duk og lys. Korn bunter legges på.
Bak også brød som deles ut til coven medlemmer.
Lag en figur av kornbuntene, som representerer Guden,
kast den så på bålet slik at han i gjen kan gjenoppstå ved Yule.
HØSTJEVDØGN / Madron 21 sept.
På den nordlige halvkule er det høst jevndøgn den 21.sept., i vektens og balansens tegn. Det er på tide å høste inn den siste avlingen og ære det svinnende dagslyset.
Derfor er det også tiden for å takke Gudinnen og Guden og deres hjelpere for all hjelp og støtte. Guden stiger nå ned i underverdenen, hvor han skal herske som Mørkets Herre til Gudinnen gjenføder ham på ny ved Yule.
I følge den gamle greske legenden vender Gudinnen Persefone tilbake til sin herre og mester Hades og styrer sammen med ham i underverdenen. Her skifter hun navn og blir Hekate.
Lag derfor en skikkelig høsttakkefest på denne Sabbaten, med kaker og god mat av høstens avling og fruktbarhet. Korndukker ble laget på denne tiden for å hylle ånden til Kornkongen. Korndukker blir enten laget i Moder Jords bilde eller formet til hedenske symboler på seksuell potens.
Pynt alteret med høstløv og korn.
|
